Ventetid
Ja da var vi straks kommet inn i oktober og det er utrolig nok snart et halvt år siden jeg ble embolisert. Jeg har ikke sett snurten til noe brev fra sykehuset enda og er litt redd for at de har glemt meg. At jeg har forsvunnet litt i systemet eller noe. Hvis halve oktober går uten at jeg hører noe må jeg vel mote meg opp og ringe sykehuset for å purre på dem. Jeg er så innmari spent på om muskelknuten er død og har begynt å krympe litt eller om jeg bare innbiller meg ting og at den fremdeles er like stor.
Så altså lite nytt å melde herfra, dessverre.