På plass på sykehuset…
Jepp da var jeg på plass på sykehuset, fort og gæli helt uten infopapirer (de må ha forsvunnet i posten for de fikk jeg aldri). Det har vært en lang dag med mye rot på grunn av travelt sykehus. Jeg sto opp kl 5 i morgest for å ta et tidlig fly og reisen gikk veldig greit. Vi (jeg og den utskremte samboeren) kom frem i god tid og tenkte kanskje jeg ble innskrevet litt før. Men den gang ei. Først måtte jeg ta blodprøver og fylle ut et skjema med opplysninger om helsa, så ventet jeg i nesten fire timer før jeg endelig ble hentet. Av en sykepleier som påsto hun hadde sett etter meg «mange ganger», men det var jo bare tull da jeg hadde sittet nesten pal og ventet i fire timer, og samboeren min sa at det ikke hadde vært noe innom mens jeg var på do heller. Sykepleieren skulle snakke med meg og spurte masse spørsmål om helsa mi (samme som skjemaet jeg hadde fylt ut) og forklarte litt om planene fremover. Da hun så jeg gikk på Cerazette (minipille) sa hun at «ja det er vel en sånn kur du går på, så det kan du fortsette med». Eh javel? Cerazette er da et prevensjonsmiddel og ikke noe man går på kur på. Jeg prøvde å si at det er minipiller og at jeg går fast på dem, men det sank visst ikke helt inn. Jeg fikk litt mer info sånn at jeg hadde en viss peiling på planene fremover, men hadde flere ubesvarte spørsmål når jeg gikk derfra. Så måtte jeg sitte å vente litt til. Etter hvert kom legen og hentet meg og jeg så frem til å endelig få litt info. Neida, noen korte spørsmål om samme punkter som svart på i skjema og til sykepleier, avløst av en telefon, og så var vi ferdig. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke hadde fått infobrevet i posten og trengte mer info, men han var på tur ut døren, skjøv meg foran seg og svarte omtrent «jaha, mhm» og sa hadet bra. Jeg følte meg litt usynlig og uviktig da ja. Sykepleieren kom innom venterommet og sa jeg måtte sitte der til kl 16 for da skulle jeg ta en ny blodprøve de ikke hadde fått tatt tidligere, og at jeg måtte komme ikveld kl 19.30 for å barbere lyskene, sette i venflon og få demonstrert smertepumpen jeg får imorra. I tillegg måtte jeg ta en til blodprøve kl 20.00. Vi bestemte oss da for å dra til sykehushotellet og sette fra oss sakene våre. Samboeren fikk kjøpt seg litt «frokost» (kl tre om ettermiddagen ja) og jeg lot ham få hvile på rommet vårt mens jeg gikk for å ta blodprøve.
Kl 16.40 kom det en ny sykepleier for å ta blodprøve, men hun visste ingenting utover at jeg skulle ha tatt en blodprøve og at jeg kanskje slapp den prøven kl 20.00. Heldigvis kom akkurat to andre sykepleiere innom (en sykepleier pluss en student) og kunne forklare litt. Jeg må møte kl halv seks imorra tidlig for å sette blærekateter (au! Jeg gruer meg verre til det enn selve inngrepet) og så skulle de klargjøre meg for inngrepet (smertestillende og beroligende). Ellers hadde de ikke så mye nytt å fortelle men ble litt overgitt når jeg fortalte om hvor lite info jeg har fått. Jeg ble dismissed og gikk tilbake til sykehushotellrommet. Endelig en pustepause i kaoset… To hele timer med avslapning og surfing på nett. O’ lykke! :)
Kl 19.30 gikk jeg ned igjen klar for neste runde med kaos og stress. Der var det ingen sykepleiere å se. Jeg måtte selvsagt vente litt til. Vi begynte med å sette venflon og studenten spurte pent om hun kunne få gjøre det. Jeg sa ja men angret litt når hun bommet totalt på åren, romsterte rundt så jeg nesten ble litt kvalm og til slutt måtte de bare gi opp og dra ut dingsen. Heldigvis gikk det bedre på andre forsøk og jeg fikk satt inn venflon. Fremdeles vondt men ihvertfall rett plassert. Sykepleieren sa at jeg likevel måtte ta den blodprøven kl 20.00, så jeg måtte bare vente. Dessuten hadde ingen fortalt meg at jeg måtte drikke rikelig og at det skulle tas urinprøve. Jeg hadde nettopp vært på do så jeg måtte begynne å styrte nedpå flere glass med juice. I mellomtiden gikk vi inn på et undersøkelsesrom for å se hvor mye de måtte barbere i lysken, men heldigvis trengte jeg ikke å bli barbert. Hadde ordnet saken selv før jeg dro. Så var det å skvise ut noen dråper til urinprøven, levere den og sette seg å vente på blodprøvetaking. Jeg ventet til ca 20.40 og da kom sykepleieren og fortalte at jeg ikke trengte å ta blodprøven likevel. Gaah, moro. Med andre ord en slitsom dag med mye venting og irriterende mye rot. Nå er det på tide å legge seg så jeg får noen timer med søvn før jeg må opp ca kl 4.15. Skal rekke å dusje (med venflon i hånda) før jeg går ned til kateterisering og andre skumle ting. Akkurat nå angrer jeg litt og vil bare hjem. Men aller mest vil jeg ha det unnagjort og så komme meg hjem. Wish me luck.
