Snart dobbelt-jubileum :)
Ja man må jo feire de små jubileer i livet. I dag er det faktisk ett år siden jeg la meg inn på UNN for å bli embolisert. Optimismen var på topp og jeg dro avgårde med et håp om å kverke myom-monsteret en gang for alle. Inngrepet var veldig greit (akkurat det kunne jeg faktisk gjerne ha gjentatt så all ære til radiologisk avdeling) men hele opplevelsen med rot og tull frister ikke til gjentakelse. Til tross for ganske heftig PES (Post-EmboliseringsSyndrom) med mye smerter og feber dagene etter hadde jeg tydeligvis ikke klart å kverke skiten, dessverre. Bare skremt livskiten ut av det siden det har vært litt handlingslammet det siste året (stoppet å vokse og kanskje faktisk krympet noen få cm).
Vi fortsetter selvsagt å seigpine monsteret så jeg har et lite jubileum snart der også; på søndag har jeg spist en hel eske med Esmya (28 piller) og gjort unna 1/3 av antimyomkuren. Ny forsyning er bestilt fra apoteket her og jeg peiser på uten å se meg tilbake. Så langt er bivirkningene irriterende nok men ikke så ille at jeg tenker å slutte. Jeg har fremdeles vondt kne, skranglete ledd, rare stikkende muskelsmerter her og der (inkludert nedi myomland) og periodevis hodepine. Og så er jeg trøtt som ei gammel kjerring. Men humøret er faktisk ganske så strålende. Jeg føler meg faktisk litt sånn som jeg var før jeg begynte på minipillen (Cerazette) og flatet helt ut i humøret. Det jeg synes er mest skummelt er at jeg har hatt tendenser til bittelitt ryggvondt noen morgener, så jeg tar meg i å tenke at jeg er et sånt sjeldent tilfelle som får voksende myom av å gå på Esmya.
Nei, vi krysser fingrene for at myom-monsteret vrir seg i smerter og krymper masse. Snart påskeferie og tid for påskekos. Kanskje klarer jeg å krøke meg på hyttetur med det vonde kneet. Time will show! Uansett: ha en fin påske alle dere som skulle finne på å luske innom bloggen min her! ;)
