Statusrapport mer enn 3 år etter påvist myom
Ja tenk, for godt over tre år siden ble den dumme snylteren oppdaget (feb/mars 2011) og siden har jeg prøvd å ta knekken på den med å vente og se mens jeg gikk på minipiller (funket særdeles dårlig), embolisere og ta 3 mnd kur med Esmya. Denne klumpen er en skikkelig survivor så det eneste jeg har oppnådd er at den tydeligvis stagnerte og krympet maks et par cm etter embolisering. Jeg var altså på kontroll i dag og som jeg trodde har Esmya hatt null effekt og jeg er omtrent tilbake til scratch. «Hva tenker du nå?» spurte legen. Ja hva tenker man? Etter å ha pløyd seg gjennom de to minst invasive metodene for å krympe myom, er det jo strengt tatt ikke så mye å vurdere. I hvert fall ikke så lenge jeg er så sta at jeg tviholder på livmora. Jeg vil jo ikke fortsette å gå med en diger klump som presser mot ene nyren, klemmer livmora mi flat og gir meg et aldri så lite snev av gravidemage (størrelse 20 uker faktisk). Spesielt ikke siden den fortsatt kan vokse og godgjøre seg i mange år før jeg når overgangsalderen. Det er ingen garanti at den stopper å vokse da heller, selv om de fleste legene sier det.
Så jeg svarte at jeg tenker å prøve å fjerne dingsen via operasjon, og da helst uten at de røsker ut livmora i samme slengen. Legen sa at det kunne kanskje la seg gjøre men advarte meg nok en gang om faren for skader på livmoren og i verste fall store blødninger som kan ende med at de må fjerne livmora for å redde livet mitt. Greit det, sa jeg. Aldri i verden om jeg velger helt frivillig å fjerne livmora, det er absolutt siste valget for min del. Hun nikket og sa at da måtte vi bare prøve. Vi sjekket gamle MR-bilder og CT-bilder og hun mente at den forhåpentligvis lå sånn til at den skulle gå an å fjerne, men at den ser ut til å ligge litt dypt i livmorveggen. Med andre ord fare for at livmorveggen blir veldig tynn der og kanskje ikke tåler et eventuelt svangerskap. Hun lovte å ringe en venn av seg på Ullevål som visstnok er landets beste på fjerning av myomer, og høre om det kan være mulig å fjerne den laparoskopisk eller om den er for stor. Så enten blir det «ferietur» på meg utpå høsten/nyåret på Ullevål eller så må jeg velge om jeg vil utføre åpent snitt her hjemme på sykehuset eller et annet sted. De kan visstnok gjøre åpent snitt her på sykehuset men jeg stoler ikke helt på ekspertisen. Legen hørtes også litt ut som at jeg kanskje burde vurdere et sykehus med mer kompetanse på myomer for å være på den sikre siden.
Jeg fikk også klagd litt over laber form og min nyoppdagede kul i ene puppen, så da ordnet hun så jeg fikk tatt blodprøver for å sjekke jernlagre og blodprosent, og så undersøkte hun begge puppene for å være på den sikre siden. Den skumle kulen var heldigvis bare en fettkul så den skulle jeg slippe å bekymre meg over, og hun kjente heller ikke noe unormalt i den andre puppen. Så da kan jeg gå tilbake til å bekymre meg kun om muskelknutemonsteret og tenke ut hvor jeg vil bli operert. Kan det gjøres laparoskopisk drar jeg selvsagt til Ullevål da de ikke har ekspertisen her, men blir det åpent snitt må jeg velge hvor jeg vil gjøre det. Så nå skal jeg ta jerntabletter sånn i tilfelle, starte på Proverakur for å få litt mer orden i syklusen (slippe å blø hele tiden) og bare vente i spenning på telefon fra legen.
Her er noen linker om myomektomi (operativt inngrep for å fjerne bare selve muskelknuten):
http://www.fibroidsecondopinion.com/abdominal-myomectomy/
http://www.fibroidsecondopinion.com/laparoscopic-myomectomy/
