Bloggnorge.com // Livet med en snylter (muskelknute/myom)
Start blogg

Livet med en snylter (muskelknute/myom)

En blogg om mitt liv som prøvekanin for behandling av muskelknutemonsteret

Telefon fra kvinneklinikken! Endelig!

Kategori: Ukategorisert | 7 kommentarer » - Skrevet mandag 29. september , 2014 kl. 10:36

Forkjøla og forfjamset ble jeg oppringt på morran her av gynekologen. Da blir man både glad og nervøs på samme tid. Hun har nå snakket med han spesialisten på Ullevål, han har sett bilder av muskelknuten min og sammen har de kommet fram til at de vil prøve å fjerne muskelknuten laparoskopisk (kikkhull). Det kan være at de får det til og at jeg får bare noen søte små hull på magen og knappe to uker med sykemelding. Men det er også mulig at de finner ut etterhvert at muskelknuten ligger for vanskelig til sånn at de må gjøre et bikinisnitt i magen for å komme ordentlig til og skjære den ut. Det var også mulig at de klarte å fjerne muskelknuten laparoskopisk men måtte lage et lite snitt for å greie å komme ordentlig til og sy livmoren etterpå. Uansett: jeg får faktisk gjort det på sykehuset her hjemme! Problemet med operasjonen var at den kan ta lang tid, og på Ullevål har de visstnok tidspress på seg og kan ikke risikere at operasjonen drar ut i langdrag. Han andre spesialisten mente også at dette inngrepet klarte «min» gynekolog fint å gjøre selv og siden de ikke har noe tidspress på seg her på sykehuset (rare greier, egentlig) så var det nesten bedre å gjøre det her. Jeg ble egentlig litt glad for å slippe å reise langt avgårde for å bli operert, selv om jeg ikke stoler helt på sykehuset her. Det som er positivt er at gynekologen min er den mest oppdaterte jeg har truffet på av alle de jeg har vært i kontakt med i min karriere som muskelknutepasient, så hvis noen skal få skjære i meg må det bli henne.

Gynekologen påsto at hun hadde latt det gå såpass lang tid før hun kontaktet meg fordi hun ville gi meg tid til å tenke, men hallo i luken… Nesten to måneder for å tenke? Jeg har jo forberedt meg på å operere ut dingsen og sa jo at jeg ville gjøre det så fort som mulig. Ingen grunn til å bruke lenger tid på å grue seg. Men uansett: hun antydet at allerede om et par uker, i midten av oktober, kan jeg bli operert. Jeg gruer meg masse til narkose og sykehusopphold men samtidig gleder jeg meg til det hele er overstått og jeg kan gå videre uten en diger klump med muskelceller som tynger og roter det til nedi magen/bekkenet. Så får vi krysse fingrene hardt for at jeg blir kvitt muskelknuten men får beholde livmoren.

Kommentarer

  1. Line sier:

    LYKKE til – håper alt går din vei nå :-))

    • caracal sier:

      Tusen takk! Jeg kjenner at jeg grugleder meg! På ene siden er jeg mildt sagt vettskremt ved tanken på å ligge i narkose og bli skåret i, men på andre siden gleder jeg meg til å endelig bli kvitt den irriterende snylteren. Og så har jeg bare i overkant av 14 dager å grue meg på :P

  2. Line sier:

    Forstår at du gruer deg til narkose etc. Min erfaring er at man «plutselig» våkner og så er alt over. Og så får du tenke på at du blir kvitt snylteren. Håper ventetiden går greit. Kos deg med vakker høst!

  3. Nimbus sier:

    Hei. Jeg er i samme situasjon som deg. men har ikke prøvd emboli eller tabletter … Men venter på operasjon….. og det tar tid…. savner å kunne prate med noen om problemer med muskelknute i livmoren. Jeg er veldig plaget av hormonellt kaos i kroppen mm. Håper alt går ordner seg for deg :)

  4. Nimbus sier:

    Ps, er glad for å ha funnet bloggen din. Har også søkt nettet etter svar på alle mine ubesvarte spørsmål angående muskelknuter. Ang det hormonelle så fikk jeg ømme pupper tidlig ( da var muskelknuten bare 3-4 cm i diameter….. nu e den minst7 ( siste måling med ultralyd va i april) I tillegg er ryggen bare blitt vondere med sine symptomer…

    • caracal sier:

      Hei! Jeg tror hormoner har veldig mye å si når det gjelder muskelknuter men legene nevner det omtrent aldri. Jeg hadde hormonforstyrrelse (et vidt begrep som legene bruker mye uten å spesifisere akkurat hva som er galt) i 2006 og ble satt på p-piller som «behandling». Jeg er tror selv at hormonforstyrrelsen og p-pillebruk i fem år hadde en sterk rolle i at jeg utviklet muskelknute. Hormoner regulerer og styrer jo veldig mye i kroppen og jeg tok ultralyd i 2006 uten at noen muskelknute vistes. Det sies jo at både østrogen og progesteron kan påvirke muskelcellene i livmorveggen og stimulere til vekst av muskelknuter, så ubalanse vil sikkert påvirke muskelknuter. Det er jo ikke sikker ubalansen trenger å være særlig stor heller før det har negativ innvirkning.
      Jeg savner også noen å snakke om problemet med, da jeg gjerne vil høre om andres erfaringer både med muskelknuter og behandling. En ting er hva leger sier/skriver men jeg ønsker å høre andres personlige erfaringer med det å ha muskelknuter og hvilken type behandling de velger. Skal du ta myomektomi eller full hysterektomi? Du må gjerne komme innom og fortelle hvordan det går! Og hvis du lurer på noe er det bare å spørre. Jeg kan ikke svare på alt men jeg sitter med en del erfaring nå etter å ha fløyet rundt i helsevesenet i snart fire år med denne snylteren på slep. Om ikke annet kan det være fint å høre ting fra dem som har muskelknute selv i stedet for legene som kun har andrehåndserfaring, så jeg vil gjerne utveksle erfaringer med dere andre damer der ute :)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.