Bloggnorge.com // Livet med en snylter (muskelknute/myom)
Start blogg

Livet med en snylter (muskelknute/myom)

En blogg om mitt liv som prøvekanin for behandling av muskelknutemonsteret

Kategori: embolisering

Et snev av panikk og mange tanker i natten

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 17. februar , 2013 kl. 02:09

Å lese om embolisering på nett kan være lærerikt men også litt skremmende og demotiverende. Nå har jeg lest flere blogger (flest svenske) om myomer og de fleste velger å enten fjerne svulsten kirurgisk eller fjerne hele livmoren. Av de ytterst få som har embolisert var det visst liten virkning. En dansk dame hadde annen sykdom i livmoren som gjorde at emboliseringen ble mislykket og ei norsk dame ble ikke godt nok embolisert og fikk ingen virkning.  Hun skulle visstnok embolisere en gang til, men bloggen hennes stoppet der såvidt jeg kunne se.  Aner ikke hvordan det gikk med henne. Uff, håper virkelig at ikke min embolisering blir mislykket. Jeg forventer som sagt ikke mirakler men håper myomet skrumper såpass at det slutter å gi symptomer og aldri mer vokser. Jeg kan godt leve med en død kul i livmorveggen så lenge den ikke gjør ugagn ved å gi irriterende symptomer, faktisk kan jeg også godta å ikke kunne få barn.

Hovedsaken for meg er å få beholde livmoren. Ikke fordi jeg mener den er en del av kvinneligheten min, men fordi den er en del av kroppen min. Den har vært snill med meg og ikke gitt meg verken smerter eller enorme mensblødninger. Jeg har riktignok alltid blødd ganske mye og alltid 7 dager i strekk, men kun én gang så ille at det var sosialt hemmende. Da fikk jeg diagnosen «hormonforstyrrelse» og ble satt på p-piller. Jeg hadde heller ingen plagsomme symptomer mens myomet var 9 cm stort bortsett fra en anelse mer tissetrang, spesielt om morgenen. Dette symptomet forsvant når myomet ble større og tydeligvis flyttet seg lenger opp i buken. Livmoren er jo en stor muskel som tar opp sin naturlige plass i magen/bekkenet og støtter opp nedi der så ikke urinblæren eller tarmene glir ned. Det mange leger tier stille om er at når livmoren er fjernet har man lettere for å bli inkontinent. At urinblæren eller tarmen siger nedover er heller ikke noe man ønsker å oppleve, spesielt ikke i ung alder. Ja jeg vet at dette slett ikke skjer med alle, men jeg er likevel redd for at det kan skje. Jeg har også lest at livmoren skiller ut et stoff som heter «prostaglandiner» eller noe sånt, og det stoffet beskytter mot hjerte/kar-sykdommer. Og så tenker jeg på det som en del leger glemmer (eller glatt overser) i sin iver etter å fjerne livmoren; sexlivet. Man hører mye om damer som har fått et nytt og bedre sexliv etter hysterektomi fordi de endelig slipper å blø halvt ihjel eller ha voldsomme smerter. Men hva med sånne som meg, som ikke verken blør halvt ihjel eller har menssmerter? Myomet mitt er heller ikke til hinder i sexlivet. Jeg mener livmoren har sin rolle både som en del av kroppen og som en del av sexlivet, og at en del nerver kan bli skadd dersom man fjerner livmoren. En del damer innrømmer også at de har mindre følelse generelt i underlivet etter hysterektomi, og at sexlivet ikke er som før. Jeg har riktignok lest om ei dame som opplevde dårligere følelse i underlivet etter embolisering, så jeg vet at risikoen er tilstede der også, men hun fikk tilbake en god del av følelsen i underlivet etter ca et år og mente at hun uansett ikke angret på å ha valgt embolisering foran hysterektomi.

Jeg får bare krysse fingrene for at jeg har tatt riktig valg. Uansett kan jeg ta operasjon senere dersom embolisering ikke funker.

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.