Så sannelig…
I dag kom endelig sykemeldingspapirene fra sykehuset. Nesten tre uker etter inngrepet. De hadde også sendt med bekreftelse på at jeg har vært innlagt så nå har jeg to bekreftelser. Kunne ikke annet enn å le da det jo er helt latterlig at de kan være så treg og rote så mye.
Ellers er formen mye bedre. Jeg føler meg litt mer opplagt og kjenner at våren er her. Har ikke hatt mer smerter eller forhøyet kroppstemperatur, og har ikke blødd mer. Bare bittelitt farget utflod innimellom. Jeg krysser fingrene for at emboliseringen har gjort susen og at ting skjer men prøver samtidig å roe ned håpet litt. Jeg må jo prøve å være realistisk siden jeg tross alt har en veldig stor muskelknute som hadde veldig mange blodårer og svært god blodtilførsel. Ikke rart den har vokst som et uvær. Men uansett hvordan dette går har jeg lovet meg selv å ikke angre. Det var et veldig greit inngrep og det er jo uansett ikke for sent å operere senere dersom det blir nødvendig.