Bloggnorge.com // Livet med en snylter (muskelknute/myom)
Start blogg

Livet med en snylter (muskelknute/myom)

En blogg om mitt liv som prøvekanin for behandling av muskelknutemonsteret

Arkiv for: november, 2014

Etterhvert som dagene går

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 23. november , 2014 kl. 15:45

Da har jeg vårt på jobb noen dager og ting er nesten tilbake til normalen. Jeg kjenner at det egentlig er ganske godt å ikke være i full stilling når man skal starte igjen etter sykemeldingsperioden. Jeg var helt utslått før helga, dritsliten med hodepine og en overveldende trang til å legge meg og sove. I tillegg var blodtrykket noe høyere enn vanlig så jeg tror kroppen min var litt stresset. Jeg har nok dovnet litt bort etter to-tre uker med operasjon og sykemelding så det tar sikkert litt tid før jeg er tilbake i normal form. Det kjennes litt ømt nedi livmorområdet men ellers har jeg ingen smerter eller andre problemer. Eller jo, litt farget utflod har jeg. Usj.

Ellers har jeg fått brev fra operasjonslegen om at de ikke fant noe ondartet i vevsprøvene, så muskelknuten var bare en diger klump med normale men overivrige muskelceller. Jeg var egentlig ikke så veldig bekymret for at det var noe ondartet der men det er jo alltids greit å få det bekreftet. Denne uka skal jeg til sykehuset for ny ultralyd av skjoldbruskkjertelen og kanskje en liten vevsprøve. Jeg har også fått innkallelse til nyreavdelingen og i forbindelse med det må jeg denne uka ta to spyttprøver, en døgnmåling av urin (hjelp, samle tiss i 24 timer) og en haug blodprøver som skal sendes til Oslo og analyseres før jeg møter til undersøkelse i desember. Her går det unna i svingene, gitt. Bra jeg har frikort :P

Annonser

På tampen av sykemeldingsperioden

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 16. november , 2014 kl. 01:27

Da er straks sykemeldingsperioden på to uker over og jeg forbereder meg på å begynne å jobbe igjen. Kroppen fungerer greit bortsett fra at jeg er ute av trening og har en elendig kondis. Det å gjøre husarbeid i en times tid gjorde meg skjelven i bena og trøtt som en strømpe, men nå har jeg jo vært ganske stillesittende i det siste. Blodtrykket er høvelig greit, pulsen er tidvis høy og tidvis normal, og sårene etter laparoskopien har grodd fint. Det var noe antydning til puss og klissklass i såret i navlen men etter iherdig rensing med pyrisept ble såret friskmeldt av sykepleieren på legekontoret. Jeg måtte bare sørge for at ikke hud gnisset mot hud, for da ble det fort fuktig og dårlige vilkår for tilhelingen av såret. Så nå går jeg rundt med en liten stoffbit i navlen.

Ellers kjenner jeg ganske lite nedi operasjonsområdet. Litt ømt men nå har jeg da også hatt mensen så da er det kanskje ikke så unormalt med litt ømhet i livmoren. Jeg er litt imponert over at kroppen klarer å følge sin nye syklus selv etter operasjonen. Det var slett ingen ille mens heller, med moderate/lette blødninger. Jeg har forresten gått ned 3 kilo etter operasjonen og de har fremdeles ikke kommet på igjen så vi får se hvor lenge det varer :P Håper bare formen tar seg enda mer opp så jeg kan begynne å virkelig nyte tilværelsen uten en diger klump på livmoren. Det føles litt rart at den ikke lenger er der.

Annonser

Ei uke etter hjemkomst

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser lørdag 8. november , 2014 kl. 02:32

Da har jeg straks vært hjemme med sykemelding i ei hel uke. Tiden går sabla fort når man suller rundt hjemme og prøver å kure seg frisk etter operasjon og andre kroppslige påkjenninger. Blodtrykket har begynt så smått å nærme seg akseptable verdier og jeg føler meg ikke lenger så varm i toppen. Pulsen har roet seg bittelitt men jeg synes fremdeles den er litt rask både i hvile og bevegelse, og jeg tåler lite før den øker. Bare det å spise får pulsen opp og da dunker den litt ekstra hardt også, noe som er litt slitsomt. Nesen er pottetett og øynene til tider knusktørre. Aner ikke om noe av dette kan relateres til medisinen men jeg skal høre med legen min. Tenker å dra innom legekontoret over helga for å måle blodtrykket der og da kan jeg jo be om å få en time eller liten samtale med legen om blodtrykk, medisin og sånn. Pusten min føles litt «tung», ikke som i andpusten men mer som at magen og halsen er tettere enn vanlig. Jeg føler ofte for å dra inn litt ekstra luft ved å sukke eller gjespe og jeg vet jo at det kan bli en uvane som ødelegger pusten og blir til en ond sirkel. Men som sagt, dette må jeg nok snakke med legen om.

Jeg har skiftet plaster på sårene to ganger og de ser fine ut. Det er jo tross alt bare fire små hull som er snørpet sammen med selvoppløselig tråd. Eneste bekymring er det såret som er i navelen. Der er det litt puss og ser kanskje litt rødt ut. Jeg har renset flere ganger med pyrisept og prøver å holde området luftig og tørt, noe som jo ikke er så lett når såret er inni navelen og magen min er litt stor. Innsiden av navelen får nesten aldri luft… Men også dette får jeg ta opp med legen. Når det gjelder smerter går det veldig bra! Har ikke tatt smertestillende denne uka og nå kjenner jeg bare svake ilinger og litt ømhet nedi livmorområdet av og til, og kun når jeg rører på meg. Jeg prøver nå å være mest mulig oppegående og prøver å pusle litt rundt i huset for å holde meg i aktivitet. Etterhvert håper jeg på noen turer bortover veien. Men jeg kjenner at kroppen ikke er helt restituert enda, da jeg blir litt lettere trøtt og sliten enn vanlig. Nesten så jeg vurderer å sove middagslur midt på dagen.

Ellers er det vel bare å vente på innkallelse til indremedisinsk avdeling, ny ultralyd av skjoldbruskkjertelen og etterhvert kontroll hos gynekolog etter operasjon (blir nok etter jul, i februar/mars kanskje). Forhåpentligvis går det kjapt å få innkallelsene. Jeg vil gjerne også ha en undersøkelse hos kardiolog siden jeg har såpass mye greier med høy puls og ekstraslag, så det kommer jeg til å be om når jeg møter fastlegen min. Er vi lei av leger og sykehus? Neeeida… Jeg får bare trøste meg med at jeg blir ganske grundig undersøkt. Det er snart bare hodet igjen som ikke er sjekket :P

Annonser

Tingenes tilstand

Kategori: Ukategorisert | 2 kommentarer » - Publiser søndag 2. november , 2014 kl. 14:24

Jeg ble halvveis lovet å få snakke med en indremedisinsk lege på fredag (31/10) angående blodtrykket og pulsen min men da klokka bikket nærmere åtte på kvelden skjønte jeg at håpet var ute. De tok en haug med blodprøver for å sjekke underliggende årsaker til blodtrykket og jeg måtte overnatte en natt til på sykehuset. Kjedelig men samtidig ganske greit siden pulsen min ikke var særlig hyggelig. Å sove med nærmere 100 i puls er veldig ubehagelig og man føler at kroppen er på trimtur mens man selv skal prøve å sove. Det hjalp litt på med hyggelige sykepleiere som ilte til med blodtrykksapparat og trøstende ord. Pulsen har holdt stand med noen små perioder nede i mer levelige/normale 85 (jeg ligger vanligvis på i underkant av 70 i hvilepuls), men indremedisinere er travle leger og vanskelig å få tak i midt i ei helg. Derfor fikk jeg en lengre samtale med gynekologen som var på vakt lørdag 1/11 og han snakket med indremedisinerne og holdt meg oppdatert. Han skrev epikrise og ordnet sykemelding til meg, og jeg følte at han tok seg god tid til meg. Han virket til og med litt interessert i å høre om emboliseringen jeg hadde gjort tidligere, og da jeg spurte om den kunne ha vært medvirkende til at det ble så lite blødninger under operasjonen, svarte han faktisk at ja det var ikke umulig. Jeg følte nesten en liten seier inni meg :)
Til slutt ble det bestemt at jeg skulle henvises til indremedisinsk avdeling innen 2 mnd og jeg ble utskrevet med resept på Adalat Oros blodtrykkssenkende medisin. Så nå er jeg hjemme og tester ut blodtrykksmedisinen og føler meg ikke helt på topp. Kjenner minimalt fra operasjonsområdet (bare ømhet og følelsen av litt stinn/hoven mage) og tar nesten ikke smertestillende lenger, men kroppen ellers er helt i ulage. I tillegg til den høye pulsen og følelsen av å være fullstappet av adrenalin, føler jeg meg trøtt og uopplagt, rar i hodet (prikkende, svakt «press») og glovarm i ansiktet. Det som er ekstra festlig er at en av de vanligste bivirkningene på medisinen er høyere puls. Akkurat som om jeg trengte det liksom. Foreløpig ser det ikke ut til at medisinen senker blodtrykket så veldig heller, så mulig jeg må innom fastlegen min og snakke med henne. Bra jeg har to uker med sykemelding nå fremover.

Her er den vakre (tjukke)magen min med plaster på. Dette er jo slett ikke ille etter å ha fjernet en 14x10x10 cm stor muskelknute som veide 500 gram :)

sår

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.