Nå er det mer enn tre måneder siden emboliseringen og ikke stort nytt å fortelle. Livet går sin skjeve gang og jeg aner fremdeles ikke hva som skjer (eller ikke skjer) med muskelknuten. Jeg sover lenge om morran men må jo av og til snu meg for å unngå vondt i ryggen. Har også fremdeles litt tendenser til å få murringer i bekken/rygg hvis jeg står lenge på hardt underlag, så er ganske sikker på at dingsen fremdeles har en betydelig størrelse. Men forhåpentligvis er den litt mindre enn før. Jeg har jo ikke hatt andre symptomer så det er veldig vanskelig å måle «effekten» av emboliseringen tre måneder etterpå. Jeg har dessverre ikke fått synlig slankere mage :P

Jeg har fremdeles til tider ømme pupper men aner ikke om det har med minipillene å gjøre eller hormontull etter inngrepet. Jeg vurderer å kontakte fastlegen etter ferien for å få sjekket eggstokkhormonene mine så jeg vet om eggstokkene er i live ennå. Kjekt å vite når jeg suller rundt i fullstendig uvitenhet om tingenes tilstand i kroppen. Hvis eggstokkene ikke fungerer lenger kan jeg jo kaste minipillene dit peppern gror. Aldri så galt at det ikke er godt for noe :)