Bloggnorge.com // Livet med en snylter (muskelknute/myom)
Start blogg

Livet med en snylter (muskelknute/myom)

En blogg om mitt liv som prøvekanin for behandling av muskelknutemonsteret

Bakgrunnshistorie og sånn…

Kategori: Ukategorisert | 47 kommentarer » - Skrevet mandag 11. februar , 2013 kl. 00:25

Velkommen til min nye blogg om noe så snevert og rart som et myom, en muskelknute på livmoren (derav ordet «snylter»). Livet med den, rett og slett. Etterhvert håper jeg at det kan bli en blogg om å bli kvitt den. Det er ikke det at jeg tror at folk flest er interessert i å lese om andres muskelknuter/svulster, men jeg har selv savnet info om teamet og ønsker med dette å dele min historie og mine erfaringer med dem som måtte være interessert.

Så altså, jeg er en dame (eller jente, det kommer an på dagsformen) på noenogtredve som for to år siden fikk vite at jeg hadde et såkalt myom i livmorveggen. Det ble oppdaget helt tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre ting og jeg ante ikke hva myom var for noe. Etterhvert fikk jeg vite at det er en godartet svulst som utgår fra muskelceller i livmorveggen. Det er rett og slett muskelceller som vokser og utvider seg unormalt. Hvorfor man får dem er ingen helt sikker på, men teorier om forskjellige hormoner, overvekt og arvelighet florerer på nett og blant leger. Den gang mente de at mitt myom (også kalt muskelknute) var ca 9 cm stort og jeg skjønte fort at jeg var et interessant tilfelle på kvinneklinikken. Både studenter og overleger stakk innom for å se på denne svulsten og klø seg i hodet over hvordan de skulle gripe dette an. Sånne myomer er slett ikke uvanlige, faktisk har mange damer sånne uten at de vet om dem. Men da som oftest i mindre utgaver enn min. Det var nok størrelsen som gjorde meg til et interessant tilfelle her på sykehuset. Etter litt diskusjon frem og tilbake fikk jeg følgende alternativer: velge å se det an og gå til kontroll jevnlig eller behandle den. Behandling burde da helst bli å fjerne livmoren (alltid gøy å høre for en ganske ung og barnløs dame). Overlegen mente at denne dingsen ikke gikk an å fjerne uten å ta livmoren med i samme slengen, og embolisering var neppe noen vits. Embolisering betyr å gå inn via en blodåre i lysken og injisere små kuler i de små blodårene til svulsten slik at den mister blodtilførselen og dør. En ny og lovende behandling som ikke tilbys overalt og som mange leger vet alt for lite om. Siden legen virket så negativ og snakket om å fjerne livmoren, og jeg ikke hadde noen plager med svulsten, valgte jeg å se an og gå til kontroll.

Et halvt år etterpå var jeg til kontroll med innvendig UL og gynekologen mente svulsten ikke hadde vokst. Den så ut til å være uendret i størrelse. Jeg ble selvsagt glad og vi avtalte ny kontroll et år etter.

Neste gang  jeg var til kontroll (hos en annen gynekolog da den forrige hadde sluttet på sykehuset) kom den mindre hyggelige beskjeden om at svulsten hadde vokst til ca 12 cm. Først tok de innvendig UL og slet med å måle den ordentlig. Da trodde de den fremdeles var ca 9 cm, men på utvendig UL så de omrisset mye tidligere og målte den til 12 cm. En ny overlege kom innom for å se og diskutere og de anbefalte MR for å se hvordan svulsten er plassert. Da kunne de lettere se om den kunne fjernes uten å ta livmoren. Embolisering var visst fremdeles ikke noe de ville anbefale. Jeg ble sendt hjem med en god del spørsmål i hodet og så litt frem til MR-undersøkelse for å komme i gang med en eller annen form for behandling. En diger klump som vokser fort er noe jeg ikke ønsker å leve med. Dessuten mistenkte jeg at de siste månedene med vondt i ryggen var forårsaket av svulsten. Den hadde med andre ord begynt å gi symptomer og jeg ønsket mer enn gjerne å gjøre noe med den.

Ca to måneder senere kom jeg i MR og fikk samtaletime med overlegen etterpå. Svulsten viste seg å være hele 16 cm lang og så nesten ut som en aubergine på MR-bildene. Overlegen var veldig enig i at den godt kunne være skyldt i ryggvondtet de siste månedene. Hun nevnte også at man også måtte være på vakt i forhold til at noen få sånne kan være ondartede og at hun ikke lenger anbefalte å vente og se. Den burde gjøres noe med snarest. Hun respekterte ønsket mitt om å prøve å få beholde livmoren men advarte mot at myomektomi (fjerning av bare selve myomet) kan gi store blødninger under operasjonen. I verste fall må de fjerne livmoren for å redde livet mitt. Med andre ord er det en ganske stor risiko for at jeg blir lagt inn for å fjerne myomet og våkner uten livmor. Det ønsker jeg selvsagt ikke. Og så nevnte hun embolisering som alternativ men da måtte jeg være klar over at man kan bli steril. Det er også store sjanser for at det ikke funker og at inngrepet må gjentas. Kanskje funker det ikke da heller. Og inngrepet kunne ikke gjøres her på sykehuset så da måtte jeg henvises til et annet sykehus. Hun pratet fort og gebrokkent om fruktbarhet, livet med og uten livmor, risikoen ved å gå lenger med svulsten ubehandlet og understreket at det var mitt valg og min kropp. Samtidig som at hun egentlig virket unødvendig ivrig på å fjerne livmoren for å bli kvitt problemet en gang for alle.

Jeg ble sendt hjem med tid til å tenke på saken. Ikke så lett med tanke på hvilket valg jeg står overfor. Alle alternativer har fordeler og ulemper. Og risiko for problemer og komplikasjoner. To dager senere ringte hun meg opp og sa at leger ved et annet sykehus hadde sagt seg villig til å embolisere. Men igjen pratet hun veldig fort og hun var veldig opptatt av at det kanskje ikke kom til å ha noen virkning, og vi ble enige om å sette meg opp på venteliste til myomektomi(operasjon for å fjerne bare kulen). Jeg var veldig ubestemt og ønsket bare å bli kvitt hele drittkulen.

Så nå sitter jeg her og vet ikke helt hva jeg tror er best. Stoler ikke helt på kompetansen her på sykehuset og er livredd for å våkne uten livmor. Faktisk kan jeg tåle å bli steril bare jeg får beholde livmoren. Tankene surrer og jeg begynner å angre på valget om operasjon. Så nå vurderer jeg å ringe opp og be om å heller bli satt opp til embolisering på det andre sykehuset. Der er jeg nå. blindpassasjeren er ikke riktig så skummel lenger så jeg vil gjerne prøve embolisering og risikere å ikke få noen virkning. Det vil koste meg tid og kanskje vokser den mer, men jeg vil prøve. Om ikke annet kan jeg være prøvekanin og skrive om resultatet her!  Jeg skal sove på saken.

Kommentarer

  1. Claudia sier:

    Hei, skjønner hva du går gjennom. Har også en myom, faktisk to stk. En på 3 cm og den andre på 7 cm. Jeg ønsker å fjerne dem men min lege mener jeg ikke skal gjøre det pga relativt ung alder (32) og at jeg muligens ønsker barn. Jeg har masse problemer med disse og må i tenkeboksen om å fjerne dem uten å ødelegge muligheten for å få barn. Håper du har funnet ut av ting og at du tar det valget som vil gjøre livet enklere på langsikt. Hilsen Claudia

    • caracal sier:

      Hei!
      Jeg valgte (som du kanskje har lest videre i bloggen min) å embolisere myomet. Legen (gynekologen) anbefalte det jo ikke da man kan bli steril av å embolisere. Inngrepet gikk veldig greit og jeg var sykemeldt i halvannen uke etterpå. Såret/arret er en bitteliten prikk i lysken og knapt synlig. Men jeg vet ikke enda om det har hjulpet, det får jeg vite om noen måneder når jeg skal ta ny MR-røntgen av myomet. Jeg tror myomet har krympet litt ut ifra mindre ryggsmerter og tyngdefølelse, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger så jeg blir skuffet.

      Håper du finner en grei løsning på dine myomer. Såvidt jeg har forstått er myomektomi (fjerne myomene kirurgisk) anbefalte behandling dersom du ønsker barn. Men det kommer jo an på hvor myomene dine ligger. Jeg anbefaler at du leser deg godt opp på alternativer, det finnes mye info på nett, spesielt på engelske og amerikanske sider. Du kan kanskje også tjene på å snakke med flere leger da kompetansen på myomer er veldig varierende. Det er din kropp og ditt valg! :) Gynekologer som sier at «dette myomet blir veldig vanskelig å fjerne» kan være gynekologer som har lite erfaring med å fjerne myomer kirurgisk, så det kan absolutt lønne seg å høre med flere før du eventuelt velger å bli operert.
      Jeg valgte embolisering da jeg fikk beholde livmoren og inngrepet er lite med kort sykemelding etterpå. Det er også flere som har blitt gravide og født barn etter embolisering, men man må regne med å ta keisersnitt da livmoren kan være svekket etter embolisering.
      Lykke til med myomene og det du måtte bestemme deg for! :)

  2. elsie sier:

    Hei.
    Takk for at du deler din historie.
    Jeg er midt i det samme selv, og sliter fælt med å finne ut hva som er best.
    Fikk barn for ett år siden, prematur og dysmatur. Grunn var ett stort myom som de fant når jeg tok keisersnitt, 9 ultralyder har vært tatt uten at de fikk med seg denne store klumpen som tok næring fra min lille. Jeg var til og med lagt inn fordi de syns det var litt dårlige bevegelser og str.
    På observasjon etter jeg hadde fått babyen min lurte de på om jeg ønsket flere barn, hadde ikke sett jenta mi engang.
    De regnet med p måtte fjerne det som er.
    Fikk etter en tid beskjed om at de skulle ha meg inn etter ett halvt år, ble da henvist til nok en lege som igjen sa at her var det stort 14cm diameter. Om jeg ønsket flere barn måtte jeg prøve nå, men kunne mer eller mindre garantere prematur og dysmatur igjen. Og siden dette har vokst mer så er det dårlig garanti for at det går bra. Skal tilbake om ett par mnd. Men syns valget er elendig. Jeg er glad for å ha ett friskt barn, ønsker ett til, men føler ikke jeg har noe valg.
    Jeg har samme symptom som deg, mye vondt i rygg og bekken på siden myomet er.
    Håper det nå går bra med deg og at de har gitt deg den beste behandling utfra din situasjon.
    Takk igjen for at du delte:-)

    • caracal sier:

      Hei!
      Takk for at du leser bloggen min! Jeg blir alltid glad når jeg ser at noen faktisk leser den. Veldig trist å høre at myomet skaper trøbbel for deg.

      Hele poenget mitt med å starte bloggen var å kunne gi personlige erfaringer med det å ha myom og den behandling jeg valgte. Jeg valgte embolisering av myomet (på et annet sykehus), som fremdeles ses på som litt eksperimentelt blant spesialister (unntatt de intervensjonelle radiologene som faktisk utfører inngrepet da), og synes derfor det er ekstra fint å kunne fortelle hvordan det fungerer for meg. Jeg fant lite info om embolisering og enda mindre personlige erfaringer. De fleste med myom fjerner livmoren og da ofte fordi legene er raske med å anbefale det som behandling. Jeg ønsker å beholde livmoren så lenge som mulig, også etter at jeg ikke lenger kan få barn da jeg mener den er et viktig organ som man ikke bare skal fjerne fordi det er den enkleste løsningen. Det står i epikrisen min at emboliseringen var vellykket men jeg venter fremdeles på oppfølgende MR-røntgen (skal 24. januar). Ryggsmertene har blitt mye bedre men jeg er veldig spent på resultatet av MR-røntgenet. Jeg skal selvsagt oppdatere bloggen så snart jeg vet ;)

      Håper du leser resten av bloggen også så ser du litt om hvordan embolisering er som inngrep og mine erfaringer med diverse leger, spesialister og sykehus. Det er ikke sikkert du ønsker å prøve embolisering men det er greit å vite at det finnes og at det kan være verdt å prøve selv om legen din er skeptisk. Les deg godt opp på alle mulige behandlingsformer og finn det som passer for deg. Dersom legen din er negativ til den behandling du ønsker å prøve, hør med andre leger. Det er veldig varierende kunnskapsnivå blant spesialister og mange henger igjen i den gamle forestillingen om at eneste gode behandling er å fjerne livmora. Her er de veldig gammeldags i Norge dessverre. Lykke til videre! Håper du finner en løsning som passer for deg og din kropp.

  3. elsie sier:

    Har lest hele bloggen din nå, jeg kommer til å fortsette å følge deg her.
    Setter pris på at du forteller din historie, som jeg selv føler også kan være til god hjelp for meg selv også.
    Føler også at man får mye «svevende» svar, og at man bør ha hode med seg og ikke bare gjøre det som virker enklest.
    Selv følte jeg at de kom med «tvangssteriliseringforslag» når de snakket om det til meg første gang.
    Jeg ønsker deg masse lykke til på MR.
    Godt nytt år også:-)

  4. cecilie sier:

    Hei. Denne bloggen er jeg glad jeg kom over. Var til undersøkelse i går og mitt myom er 9 cm. Legen jeg var hos sa rett ut at hun ikke kunne si hvordan de skulle løse dette problemet. … Jeg er overvektig, så åpen kirurgi ville hun helst ikke utføre, og kikkehull var uaktuellt pga str på knuta. Så her sitter jeg, med en livmor og ei knute som vokser raskt. Kjenner jeg får «nerver» av å komme til en sånn overlege… Og bort må det på en eller annen måte. Skal bli kontaktet om noen dager ang hva de er kommet frem til av løsning, men er mest lysten på å få en ny vurdering på ett annet sykehus.

  5. caracal sier:

    Hei og takk for kommentar!
    Jeg vil absolutt anbefale å få vurdering på et annet sykehus! Prøv å les deg opp på hvilke sykehus som har best kompetanse på myomer og behandling og benytt deg av fritt sykehusvalg. Les mitt siste innlegg i bloggen, der har jeg lagt ut link til liste over sykehus som tilbyr embolisering. Sykehus som tilbyr embolisering er sykehus som er godt oppdaterte og kanskje er mer troende til å gi gode råd om hva som passer best for deg. Jeg reiste et godt stykke unna og er glad for at jeg gjorde det. Det var slitsomt mens det sto på men det føltes veldig godt å få det unnagjort. Nå håper jeg bare at du slipper så mye rot og tull som jeg har opplevd. Bare husk at det er din kropp og ditt valg, og du må ikke være redd for å mase eller kreve noe. Jeg har jo erfart at om man ikke tar initiativ selv blir lite ordnet. Det er lett å bare falle ut av systemet, tydeligvis. Lykke til med videre oppfølging og behandling! Håper det ordner seg til det beste for deg! :)

  6. Anette K. sier:

    Hei! Takk for mye god info i bloggen din! Det var som å lese om seg selv! Jeg er midt oppi utredning av et stort myom som ble oppdaget ved en tilfeldighet. Skal til MR denne uka… Jeg var satt opp til operasjon (fjerning av livmora), men operasjonen er utsatt fordi de måtte utrede litt mer (størrelse, beliggenhet, osv.) Jeg trodde fjerning av livmora var eneste alternativ! Så takk for at du informerer oss uvitende om alternative behandlingsmetoder!

    • caracal sier:

      Hei!
      Jeg savnet selv blogger om myomer og behandlingsmetoder og blir glad når jeg ser at andre kan ha nytte av å lese bloggen min! En ting er at leger kan være litt vrange på å prøve andre behandlinger, men å kun tilby fjerning av livmoren er mer enn drøyt. Håper du bruker ventetiden på å lese litt rundt og kanskje også snakke med andre leger. Ikke gi deg for fort ihvertfall, vær litt spørrebegjærlig og spør hvorfor de mener du eventuelt ikke kan operere bort bare myomet eller embolisere. Fjerning av livmor bør etter min mening være siste utvei og ikke første og eneste utvei. Lykke til i MR! Håper du finner en god løsning for deg og din kropp :)

  7. Linnea sier:

    Tusen takk for at du deler dine erfaringer rundt det å fjerne et myom. Jeg er mildt sagt i en «myomkrise» selv om dagen. Er en ung kvinne, gravid i uke 18 og har helt ut av det blå fått konstantert syv store myomer i livmor av ulik størrelse. Ble raskt gravid, men i uke 14/15 begynte plagene å melde seg. Nå har jeg tilsammen vært innlagt i nesten 14 dager på sykehus og smertene er nærmest umulig å beskrive. Fy så mye jævelskap de bringer med seg. Nå gjelder det bare å fullføre svangerskapet, komme seg igjennom uten for mange komplikasjoner og få et friskt barn. Tiden etterpå må brukes til å ta valg. Kan en livmor med syv store myomer reddes? Vil embolisering funke? Jeg regner med at mitt tilfelle er ganske sjeldent, men jeg savner som du sier info på dette området. Smertene er lammende og de kan føre med seg ufattelig mye komplikasjoner. Blir spennende å følge deg videre og se dine erfaringer med embolisering. Lykke til!

    • caracal sier:

      Hei!
      Så leit å høre om plagene dine! :( Ja myomer er virkelig noe skikkelig dritt. Jeg har heldigvis «bare» ett stort myom men har hatt en del vondt i rygg og bekken til tider, i tillegg til at den klemmer mot en urinleder når jeg ligger på rygg (oppdaget på CT-røntgen av nyrer). Men ellers har jeg vært velsignet med lite plager. Det verste har vært det å finne en behandlingsmetode som funker og info om alternativer.
      Embolisering har funket ganske lite på meg i følge kontrollen. Myomet har ikke skrumpet mer enn maks 2-4 cm i lengderetningen og legen fant ikke noe dødt vev i det og det betyr at det ikke er godt nok embolisert. Men det har heller ikke vokst det siste året og jeg har kjent stor bedring i rygg og bekken (begynte så smått å kjenne forskjell to-tre måneder etter embolisering), så jeg er egentlig fornøyd :) Jeg angrer IKKE på at jeg valgte embolisering! Et veldig greit inngrep med svært lite plager i ettertid, og bare en liten prikk i lysken som arr. Verdt å prøve før man gir opp og legger seg inn til operasjon med fullt buksnitt!
      Regner med jeg starter opp på medisinen Esmya i neste uke, så da skal jeg oppdatere bloggen :)
      Lykke til videre i svangerskapet! Håper alt går greit med både deg og barnet og at du finner en god løsning på de hersens myomene etterpå! Som jeg pleier å si: det er din kropp og du som bestemmer!

  8. Ma sier:

    Takk for en flott blogg!
    Er enig i nesten alt som står her.
    Jeg er selv lege, allmennlege, med stor interesse for gynekologi.
    Fikk selv påvist myom som målte 15 x12 cm, viste seg etter hvert at det var 12 myomer av varierende størrelse. Skal fatte meg i korthet, men det var en særdeles lærerik opplevelse og være pasient. Første overlegen jeg støtte på ville nesten hysterektomere meg på stedet, fikk second opinion av en annen gynekolog et annet sted i landet som også mente jeg måtte hysterektomeres.
    Det var ikke mitt ønske, så lenge det viste seg å være kun myom. Takket være at jeg selv er lege og internett kom jeg i kontakt med nok en av de beste spesialistene på området. Olav Istre, norsk forøvrig. Jobber nå på Aleris Hamlet i København. Særdeles behagelig mann.
    Det hele endte med at jeg reiste til Danmark, fikk fjernet mine myomer laparaskopisk. La 3 timer på bordet.Reiste ut fra sykehuset neste dag. Ingen plager i etterkant.Så som sagt tidligere, det er stort spenn i erfaring og kunnskaper på området.Det kostet jo litt, men det var jammen verdt hver krone.
    Kunne skrevet mye om myomers lokalisasjon, behandlingsalternativer, men i denne sammenhengen hadde jeg bare lyst til å dele min flotte erfaring som medmenneske!

    • caracal sier:

      Hei!
      Tusen takk for at du deler erfaringene dine! Felles skjebne er felles trøst :) Interessant at du er almennlege selv og det kan jo være kjempepositivt for dine kvinnelige pasienter dersom noen trenger råd og hjelp i forbindelse med myomer. Egen erfaring er veldig verdifullt!
      Jeg regner vel egentlig med at neste steg for meg blir myomektomi siden jeg tviler sterkt på at Esmya har hatt noen særlig virkning, og da kjenner jeg at nervene blir litt i spenn. En ting er at jeg er nervøs med tanke på å legge meg i narkose og bli operert, men så er det også tvilen om legene her på sykehuset faktisk er erfarne nok til å klare å fjerne myomet uten å ta hele livmoren. Å våkne fra narkosen uten livmor vil være helt forferdelig og er min største skrekk. Men jeg ønsker ikke å gjøre flere forsøk med verken embolisering eller Esmya, og å vente å se er jeg for lengst lei av, så da er det ikke så mange alternativ igjen. Men jeg prøver å forberede meg på operasjon og tenker på hvor godt det egentlig hadde vært å bli kvitt dritten. Men så kommer redselen for at det vokser ut nye myomer kort tid etterpå… Gah jeg er lei av dette myom-tullet.

  9. Ma sier:

    Hei igjen,
    Det har ikke hjulpet meg kun med myom pasienter, men faktisk de fleste pasienter, medisinen er jo sjelden sort/hvit ,man må ofte veie ting for og i mot, så jeg håper jeg har blitt en bedre veileder for mine pasienter. Jeg tror dessverre at de fleste myomektomi operasjoner her i Norge selv på Ullevål foregår via «bikinisnitt» ,¨ og så vidt jeg vet er de ikke noen som fjerner så store myomer som jeg hadde lapraskopisk her i Norge. Jeg fikk utført myomektomi via LESS-operation (via et mikrosnitt i navlene og 3 andre små hull…..for litt større myomer) Jeg bestilte en forundersøkelse hos Aleris i Danmark for å høre om det i det hele tatt gikk an å fjerne mine myomer lapraskopisk. Kostet vel ca kr 3000,- + flybilett med Norwegian. Var ikke snakk om at jeg skulle hysterektomeres en gang når jeg var ferdig med u.s . De hadde faktisk aldri måttet fjerne hele livmoren hos noen som kun ønsket myomektomi pga blødning eller pga for store myomer.Og det skyldes selvfølgelig stort pasientgrunnlag, beste utstyr og beste folk og gode vurderinger i hvert tilfelle.
    Man må veie for og i mot.
    Hysterektomi/myomektomi
    Ønske om graviditet/barn
    Alder
    Postopr plager mellom myomektomi versus hysterektomi som infeksjon smerter,fremfall ,urinveisplager,tidligere overgangsalder(man fjerner jo ikke ovariene/eggstokkene, men man skader oftes en del av blodforsyningen til eggstokkene ved å fjerne livmoren som gjør at man kommer litt tidl. i overgangsalderen)
    og om man velger som jeg å reise utenlands ,økonomi
    Lykke til med ditt valg!

  10. Ma sier:

    …og jeg har andre i min familie…myomfamilie ;/ som er blitt hysterektomert og er veldig godt fornøyd med sitt valg

    • caracal sier:

      Jeg regner med det blir bikinisnitt ja. Noe annet vil overraske meg veldig. Men jeg føler meg ikke helt komfortabel med å reise utenlands for å bli operert, det blir liksom så langt unna hjemme. Jeg får høre med spesialist ved neste kontroll.
      Og jeg har sett mange eksempler på at kvinner er storfornøyde med hysterektomi, blant annet ene tanten min som også hadde stort myom. Jeg mener ikke at ingen kvinner skal velge det eller at det er noe galt med det, men det er litt ille at et såpass stort og «endelig» inngrep alltid skal være førstevalget for mange leger uansett livssituasjonen til pasienten. De bør kunne tilby andre alternativer til unge, barnløse kvinner når det faktisk finnes.
      Takk for lykkeønskning! :) Jeg er spent på hva spesialisten finner ut.

  11. Nina sier:

    Hei damer, tusen takk for denne bloggen. Jeg er en dame på 42 slank, trener og spiser sunt. Jeg har fått påvist et myom på 10 x 12 x 8 cm og legene kunne nesten ikke vente med å slite livmoren ut av meg. Det var som et slag i ansiktet. Jeg fikk operasjons dato lenge før jeg fikk svar på MR og biopsi. Jeg nektet å legge meg under kniven før jeg hadde fått svar. Takk og lov for internett. Har fått lest litt og undersøkt litt men denne bloggen er den beste og mest informative. Jeg har vært svært provosert og fortvilet over min situasjon og måten de skal behandle alle på samme samlebånd. De fant ingen kreft celler men likevel vil de fjerne alt. I morgen skal jeg prøve å få tak i legen i København. Jeg krysser fingrene for dere og for meg og håper vi blir like fornøyde som almenlegen Ma. Klem

    • caracal sier:

      Hei!
      Takk for at du deler din historie! Jeg blir jo nesten litt rørt når du skriver at denne bloggen er den beste og mest informative :) Det var nettopp for å dele erfaringer og informasjon at jeg startet å blogge. Jeg synes fremdeles det er alt for lite info om myomer og behandlingsmetoder, og det ser jo nesten ut som at veldig mange bare gir opp og fjerner livmora. Jeg mener ikke at hysterektomi aldri er riktig eller ikke kan være et alternativ, men jeg synes ikke det burde være det første og eneste leger tilbyr.
      Lykke til, Nina! Håper du blir kvitt myomet! Kom gjerne innom og fortell om hvordan det gikk :)

  12. Nina sier:

    Hei igjen:) Behandlingstilbudet her hjemme er elendig. De tilbyr kun hysterektomi, og i mitt tilfelle var jeg bare ikke klar for det. Jeg følte da at de skulle skremme meg til å godta det likevel og de har bare sakt at min myom er så stor at det ikke er noe annet alternativ. Hvis de sier det samme i Danmark skal jeg akseptere det for jeg har mistet tillitten til legene her. De virker rett og slett useriøse. Dere skal få oppdatering når jeg har vært på Aleris Hamlet. Legen er snart tilbake fra ferie og da håper jeg at jeg får en operasjonsdato så snart som mulig. Livet ble plutselig lyst igjen takket være denne bloggen :)

  13. Nina sier:

    Hei hei. Nå er det 9 dager siden jeg ble operert i København av Olav Istre, og er på bedringens vei og veldig glad og takknemlig. To dager etter operasjonen klarte jeg å reise hjem (København-Tromsø) det var slitsomt men det gikk. Kan man ta inn på hotell noen dager ekstra er det absolutt å anbefale. Det ble dyrt ca 60 000,- med reisen og det ser ikke ut for at jeg får noe refundert. Har fått avslag fra Helfo allerede, men skal søke på nytt til Utenlandskontoret på HelseNord. Uansett utfall var det verdt det. Jeg fikk beholde livmora og ikke nok med det den skal vist være helt ok også. I Tromsø fikk jeg til svar at det som var igjen av den nærmest var ubrukelig. Gleder meg til å dra på kontroll om noen uker for å høre hvordan det ser ut :) Nok en gang må jeg takke for denne bloggen. Den hadde uendelig mye å si for meg, og jeg fikk løsning på mitt problem slik det passet meg. Må nok jobbe mye ekstra frem mot jul for å betale ned på utgiftene som fulgte med, men det gjør jeg med glede. Lykke til videre til dere andre. Klem

  14. caracal sier:

    Hei! Jeg har jo helt glemt å svare deg! Takk for at du forteller om operasjonen i København! Det er viktig å få fram at det finnes mange muligheter også for dem som får beskjed om at myomet er vanskelig eller umulig å gjøre noe med. Så bra at det gikk så bra og at du er fornøyd! Lykke til videre! :)

  15. Line sier:

    Hei! Jeg skal starte med Esmya snart……hjalp ikke den deg noe? Er litt spent på dette her.

    • caracal sier:

      Hei!
      Esmya hjalp tydeligvis ikke meg nei, dessverre. Men som vanlig fikk jeg ikke annen sjekk enn ultralyd og det har vist seg å være veldig unøyaktig måte å måle min muskelknute på, så det kan være at det skjedde bittesmå forandringer. Jeg merket ikke noe selv annet enn bivirkningene av pillene; hetetokter og ledd/muskelverk. Jeg krysser fingrene for at Esmya fungerer bedre for deg! Lykke til! :)

  16. Line sier:

    Takk – jeg håper at den virker. Må finne en løsning på de store blødningene jeg holder på med. De driver meg litt til vanvidd! Jeg håper du finner ut av din situasjon. Fin blogg – supert at du skriver om dette som mange tydeligvis strever med. Ha en fin dag videre :-)

  17. Marit sier:

    Hei og takk for fin blogg :) Jeg begynte å søke på google i kveld om myom og keisersnitt. Jeg fikk også høre fra fastlegen min når han oppdaget myomet at dette ikke var noe farlig. Jeg er nå 40 år og har en sønn fra tidligere aom er 19 år. Nå litt for lenge etter og i nytt forhold fikk jeg mulighet til å planlegge å bli gravid igjen. Jeg er 33 uker på vei og følges opp tett pga alder og myomet som er 7×7 cm. Ultralyd i 28 uke viste ingen økt vekst av myomet og fosteret var 8,9% større enn vanlig på denne tiden, noe som ikke er mye. Jeg skal inn i uke 36 på ny ultralyd med lege for å se om myomet ligger for nært fødselskanalen, så jeg er veldig spent på om det blir keisersnitt eller ikke. Håper indelig på en vanlig fødsel.
    Etter å ha lest litt her så er jeg forundret over hvor lite informasjon jeg har fått når det gjelder bl.a høyere risiko for tidlig fødsel, lav fødselvekt, økt blodtap under fødsel etc. Får spørre legen i uke 36 om dette :)
    Lykke til alle sammen :)

  18. caracal sier:

    Hei!
    Det er vel generelt lite info å få fra legene da det er mange leger med lite kunnskap om myomer. Sånn som jeg har forstått er risiko i forbindelse med svangerskap knyttet til hvor myomet ligger mer enn hvor stort det er. Du får høre med legen men det er ikke sikkert han vet så mye mer ;) (ja jeg har mistet bittelitt troa på leger). Myomer er så forskjellige og mange damer har gjennomført normale svangerskap og fødsler med store myomer. Hovedsaken er at du blir tett fulgt opp. Lykke til med fødsel og baby! :)

  19. Karianne sier:

    Hei. Jeg har et nyoppdaget myom, eller, nytt og nytt..venta siden august, men skal nå i slutten av månden inn på sykehuset.. Etter som jeg har skjønt bare for å vurdere veien videre da den gir store plager som hyppig vannlating, tyngdefølelse, samt sterke ryggsmerter. Ja og vondt der myomet ligger..langt nede på høyre side..

    Men gruuuer meg sånn..hva venter meg på denne vurderingen..har fått så utrolig lite og dårlig info fra fastlege og gynekolog…

    • caracal sier:

      Hei! Da jeg ble utredet for mitt myom tok de ultralyd (både innvendig og utvendig) og MR-røntgen. De mente å kunne se med ganske stor sikkerhet at det var en godartet muskelknute selv om den vokste ganske fort, så de spurte meg hva jeg helst ville gjøre. Jeg valgte embolisering, Esmya-kur og til slutt laparoskopisk mymektomi. Så inntil videre er jeg kvitt dritten.
      Forhåpentligvis får du god info om hvilke muligheter du har og slipper å bli avspist med den kjappeste løsningen; å fjerne livmoren. Vær flink å spørre masse når du er på sykehuset til vurdering, og dersom du er usikker på hva du vil velge å gjøre videre bør du la ting synke litt og tenke på saken før du bestemmer deg. Hvis legen gir deg få alternativer bør du vurdere andre leger. Hvis sykehuset ditt ikke har rette kompetansen kan du også kreve å velge et annet sykehus. Nå skal jeg være forsiktig med å gi råd da jeg jo ikke er noen lege, men jeg synes du bør vurdere minst mulig invasive behandlingsmetoder før du legger deg under kniven. Jeg ble frarådet å embolisere og fikk også beskjed etterpå at det hadde vært mislykket siden myomet var alive and kickin’. Det viste seg likevel at myomet stoppet å vokse etter emboliseringen, og da jeg opererte ut myomet nå halvannet år etterpå, oppsto det imponerende lite blødninger. Mot alle odds klarte de å gjøre hele inngrepet laparoskopisk (kikkhull) og jeg mistet ikke noe blod. Det var mer enn vi turde håpe på :) Både embolisering og Esmyakur er i hvert fall enklere enn å operere, så det er vel verdt å prøve før du går for full operasjon, enten det er myomektomi eller hysterektomi. Lykke til med utredning og valg av veien videre! Håper du finner en behandling som passer for deg :)

  20. Notta sier:

    Takk for at du deler :-) skjønner at det er fortvilende. Jeg er i samme valgsituasjon som deg, men kun utfra tilfeldigheter. Jeg har hørt i over 15 år at jeg har flere store muskelknuter i livmoren og at det ikke er farlig og at de ikke kan gjøre noe med det. Men legene har aldri informert meg om noe mer, ikke målt eller tatt bilder eller snakket om behandling eller symptomer. Tilfeldig at legen sa at de store blødningene kom pga knutene for ca 1 år siden. Aldri har noen fortalt at det er derfor jeg har så store smerter. Nå har jeg så voldsomme rier at det er omtrent like smertefullt og invalidiserende som det var å føde. Morsomt når man er ute på trikken og på møter, jobber og holder foredrag. Så jeg har bestilt time hos gyn og lege i morgen fordi jeg kan ikke fortsette slik. Derfor googler jeg idag for å lære mer, og ditt innlegg har vært særdeles nyttig. Nå vet jeg hva jeg skal spørre legene om i morgen, men opplever at jeg er i samme valgsituasjon som deg. Jeg ønsker hverken medisiner eller operasjon, men ender nok opp med å fjerne livmoren. Nå har jeg barn og skal ikke ha flere. Ønsker deg all lykke til videre :-)

    • caracal sier:

      Hei!
      Takk for lykkeønskninger! Jeg kan skjønne at du vurderer å fjerne livmoren om du ikke ønsker flere barn, men husk at å fjerne bare muskelknuten er omtrent samme inngrepet som å fjerne livmoren. Begge deler må gjøre i narkose og i de fleste tilfeller kan begge deler gjøres laparoskopisk. Fordelen med å fjerne livmoren er jo at problemet blir borte for godt, i motsetning til å fjerne bare muskelknuten som kan gi en liten risiko for at nye vokser ut senere. Hovedsaken er at du velger det DU vil og ikke det legene vil. Jeg er veldig takknemlig for at mine to leger har vært ærlige nok til å komme med sin mening men likevel la meg få prøve ut forskjellige ting. Jeg angrer ikke på verken embolisering eller Esmya-kur da begge deler var enkle måter å prøve å drepe muskelknuten på. For meg var det viktig å vite at alt var prøvd før jeg tok valget om å operere, i tilfelle jeg våknet fra narkosen med beskjed om at livmoren måtte fjernes av en eller annen årsak. Man angrer tross alt mest på det man aldri gjorde.
      Dersom du ønsker å fjerne livmoren er det sikkert rette valget for deg. Jeg ønsker deg uansett lykke til med ditt valg! :)

  21. Karianne sier:

    Takk for svar. Kan de ta MR ned engang eller er det også lsnge ventetider på ? er sykmeldt nå pga de enorme ryggsmertene så håper på litt fortgang nå.. Innvendig ultra er det verste jeg har gjort så håper i det lengste å slippe det igjen…men det skal vel mye til å slippe.. Pga tidligere overgrep som liten sliter jeg med at noen skal nedi der i det hele tatt…og lurer veldig på hvordan de ulike behandlingene/operasjonene foregår..uff..og får så lite info..

    • caracal sier:

      Hei! Jeg måtte vente 2-3 mnd på å få MR. Både MR og CT-røntgen har lang ventetid og de prioriterer ikke damer med godartede muskelknuter, uansett om man har plagsomme symptomer. Greit nok med tanke på at de med kreft selvsagt trenger det mer, men irriterende nok når man står midt oppi det med smerter eller andre plagsomme plager. Nøyaktig hvor lang ventetid det er varierer fra sykehus til sykehus, det må du sjekke (pleier ofte å stå på hjemmesiden til sykehuset).
      Ikke legg noe i mellom når du snakker med lege, si det som det er at du har veldig vondt og ønsker fortgang i sakene. Er du heldig kan det være at noen avlyser en time som du kan få overta, slik at ventetiden forkortes. I tillegg har du jo faktisk muligheten til å reise til et sykehus med kortere ventetid eller ta MR på privat klinikk. Fastlegen kan henvise deg til privat klinikk på lik linje med sykehus og de har gjerne litt kortere ventetid enn sykehus. Da betaler du bare egenandel. Dersom du ønsker veldig raskt tilbud kan du betale for MR-røntgen selv på privat klinikk. Det koster mer enn bare en egenandel men du vil få hjelp mye fortere enn om du skal vente på time hos sykehus. Det er absolutt verdt å sjekke om du har muligheten til å dra til et privat senter, f.eks. Curato (https://curato.no/).

      Du sier du ikke ønsker innvendig ultralyd og da kan jeg jo «trøste» deg med at i enkelte tilfeller vises størrelsen/omrisset av muskelknuten bedre på utvendig UL enn innvendig. Det gjorde det på meg. Har du nevnt for legen din at du vegrer deg for gynekologisk undersøkelse og grunnen til dette? Hvis ikke bør du gjøre det og be om at de fortrinnsvis holder seg til vanlig utvendig ultralyd og gir deg en time til MR så snart som mulig. MR måler muskelknutene ganske nøyaktig og kan også vise med ganske stor sikkerhet om knuten er godartet og hvor/hvordan den ligger. Alt dette er viktig for legene å vite når de skal rådgi deg om behandling.

      Jeg har jo prøvd både embolisering, Esmya-pillekur og laparoskopisk myomektomi, og har lest mye rundt på både legesider, nettforum og blogger om muskelknuter og behandlingstilbud. Jeg er ingen lege eller allvitende ekspert men om du har spørsmål så ikke vær redd for å ta kontakt! Jeg sitter med en del erfaringer etter fire års kamp mot muskelknutemonsteret, så kanskje kan jeg svare på noen av spørsmålene. Om ikke annet kan det være fint å ha kontakt med noen som har vært borti problemet selv, det var det jeg savnet aller mest da jeg fikk beskjed om at jeg hadde en diger muskelknute på livmoren. Det er ikke så lett å finne likesinnede da man ikke akkurat åpner samtaler med fremmede med å fortelle om muskelknuter på livmoren ;) Ikke med venner heller, kanskje…
      Det er bare å spørre i vei, så skal jeg svare så godt jeg kan! Jeg håper du får MR så fort som mulig og snart kan begynne på veien mot et myom-fritt liv.

      Hvis du ikke allerede har lest resten av bloggen min, kan du jo f.eks. lese i arkivet fra april 2013, der finner du beskrivelsen av min opplevelse med emboliseringsinngrepet. Og så skrev jeg litt om myomektomien og sykehusoppholdet i månedsskiftet oktober/november nå nylig. Hvis du lurer på noe om disse inngrepene eller min erfaring med å gå på Esmya, er det bare å spørre.

  22. Karianne sier:

    Hei igjen
    Da har sykehusdagem vært..slapp ikke unna innvendig ul og en enormt smertefull prøve fra livmoren.. Trodde jeg skulle dø,,
    Men, de anbefalte kikkhulsoperasjon..ser du nylig har gjort det.. Ser jo stort sett greit ut på infopapirene jeg har fått, men lurer litt..
    Jeg har ikke fått operasjonsdato enda da heg må på mr først, men anslo 4-6 uker. Men jeg er kaldt inn til «journalføring» det stær i brevet st det her vil være undersøkelse av lege, samtale med sykepleier og blodprøvetaking. Vil det si nok en gu/ul ? Fikser det ikke… Hva skjer ellers ?
    Selve operasjonen.. Hva skjer ? Ser det står du må ha et hjelpeinstrument i livmor.. Hva betyr det ? Via skjedde ?? Uff.. Gruer meg og tørr ikke spørre.. Hvor lenge ble du på sykhuset ? Takk for all info du kan gi..

    • caracal sier:

      Hei!
      Da jeg var til journalføring snakket jeg først med operasjonslege (i mitt tilfelle var det den gynekologen jeg hadde gått til) og hun fortalte meg om inngrepet og hvordan de så for seg at det skulle gjennomføres, eventuelle komplikasjoner som kan oppstå og hvilke medikamenter jeg fikk i før, under og etter operasjonen. Så tok hun blodtrykket mitt, lyttet på hjerte og lunger og så fikk jeg muligheten til å stille spørsmål om det var noe jeg lurte på. Ikke noe GU altså :)
      Etterpå måtte jeg ta blodprøver og så gikk jeg til operasjonsavdelingen for å snakke med anestesisykepleier. Der fikk jeg spørsmål om allergier og eventuelle tidligere reaksjoner på bedøvelse og han forklarte dette med anestesi/narkose og hvordan det foregår før og under operasjonen. Jeg fikk også her mulighet til å stille spørsmål jeg måtte ha. Egentlig skulle jeg også snakke med en vanlig sykepleier på avdelingen etterpå for å skrives inn, men jeg hadde misforstått og dro hjem så jeg ble oppringt av henne dagen etterpå :)

      Min opplevelse med operasjonen var som følger: Jeg møtte kl 07.00 om morran fastende (ikke spist eller drukket etter kl tolv om natta) og ble hentet inn på et rom der jeg måtte kle av meg alle klærne og putte dem i poser, og ta på meg sykehusklær (lekker nettingtruse, kjortel, bukse, tøfler og slåbrok). Sykepleieren kom inn igjen og førte opp på et skjema hvor mange poser jeg hadde, diverse opplysninger om navn, fødselsnummer, eventuelle løse tenner, briller, medisiner o.l. Så fikk jeg et armbånd med navn og fødselsnummer på og ble bedt om å sette meg på et venterom og vente til jeg ble hentet opp til operasjonssalen. De skulle ordne med å få sendt sakene mine til rett rom. På venterommet satt jeg i en høvelig behagelig stol sammen med samboeren min og ventet i ca en time. Så fikk jeg gå en siste tur på do og måtte ta tre-fire smertestillende tabletter, før jeg ble fulgt opp til operasjonssalen. Der kledde jeg av slåbrok og tøfler og la meg opp på benken. Mens vi ventet på operasjonslegen hilste jeg på anestesisykepleier, operasjonsassistentlege og flere andre jeg ikke husker hvem var. Det var ganske folksomt der, for å si det sånn. Det er ikke uvanlig at det er flere til stede for å hjelpe til eller bare observere, for eksempel legestudenter. De ordnet så jeg ikke skulle fryse, satte venflon i hånden og forklarte hvordan narkosen skulle foregå. Da operasjonslegen kom, begynte de å forberede narkosen. Jeg fikk først en oksygenmaske over munn og nese som jeg skulle puste i mens de ga meg sterke smertestillende intravenøst gjennom venflonen i hånda. Oksygenmaska var forferdelig tung å puste i men det gikk høvelig greit. De sterke smertestillende virket nesten umiddelbart og jeg ble susete og rar i hodet. Da satte de anestesimiddelet intravenøst og jeg sovnet, og plutselig hadde det gått et par timer og jeg våknet opp på tur til oppvåkningen. Så sovnet jeg tydeligvis igjen for da jeg våknet var klokka blitt ganske mye. Jeg følte meg litt småør i toppen og hadde ganske sterke luftsmerter. Der ble jeg liggende ei god stund og kjenne på luftsmertene og den høye pulsen min mens jeg gradvis ble mer og mer våken og klar i toppen. Jeg fikk en ekstra dose smertestillende og det hjalp litt på smertene.

      Etterhvert (utpå ettermiddagen) ble jeg trillet ned på et rom og fikk tingene mine. Jeg følte meg sliten og trøtt men var veldig glad for at operasjonen var over. Mens jeg lå i narkose hadde de satt et urinkateter på meg, så det ble fjernet ei lita stund etter at jeg kom ned på rommet. Jeg fikk hjelp til å gå en tur på badet og skifte (jeg hadde blødd litt og siden jeg hadde ligget på rygg, hadde jeg en lekker blodflekk nederst på ryggen), og da jeg kom tilbake var jeg så sliten at jeg måtte sette meg nedpå for å ikke besvime. Men ellers kjente jeg ingen smerter i operasjonsområdet og jeg fikk lov til å spise litt kort tid etterpå. Operasjonslegen kom innom og fortalte om operasjonen, og først da fikk jeg beskjed om at de hadde brukt det der hjelpeinstrumentet i skjeden (tror de støttet livmoren/livmormunnen med det for å holde livmoren under operasjonen). Med andre ord merket jeg ingenting til det da det ble gjort mens jeg lå i narkose.

      Angående hvor lenge jeg ble på sykehuset var jeg jo et litt spesielt tilfelle siden jeg fikk en rar stressreaksjon på operasjonen og narkosen. Jeg endte opp med høy puls, skyhøyt blodtrykk og en kropp som kjentes ut som om den var i helspenn. Hadde det ikke vært for det hadde jeg blitt sendt hjem dagen etter operasjonen. Operasjonen gikk så bra og sårene er så små at man blir gjerne bare på sykehuset over natten etter et kikkhullsinngrep. Men jeg ble da en ekstra natt siden de ville holde øye med blodtrykket og forhøre seg med indremedisiner om hva de skulle gjøre. Jeg ble operert på en torsdag og lørdan ble jeg utskrevet med med resept på blodtrykksmedisin og en henvisning til indremedisiner. Mest sannsynlig blir du utskrevet dagen etter operasjonen siden det ikke er vanlig å få sånn reaksjon som jeg fikk :)

      Husk å ikke vær redd for å spørre masse! Når du skal skrives inn (journalføres) må du spørre i vei, både til operasjonslege, anestesissykepleier og sykepleier. Er det noe du lurer på får du gjerne også tilbud om å ringe legen eller avdelingen, og du får også mulighet til å spørre og grave når du kommer til sykehuset på operasjonsdagen. Spør i vei, jobben deres er også å svare på dine spørsmål og sørge for at du føler deg så trygg som mulig. Jeg gruet meg noe veldig på forhånd, og da spesielt til narkosen. Men selv om jeg fikk denne teite stressreaksjonen etter operasjonen, gikk egentlig alt over all forventning. De klarte å fjerne min 14x10x10 cm store og 500 gram tunge muskelknute utelukkende ved hjelp av kikkhull. Det var minimalt med blødninger også, og det var legen selv ganske imponert over.
      Jeg er kjempeglad for at drittklumpen er borte og at det tross alt gikk så bra som det gikk. Jeg skjønner godt at du gruer deg og har mange spørsmål, sånn var jeg også! Jeg hadde aldri blitt operert i narkose før og var livredd. Men det gikk jo bra, og det gjør som oftest det! Det er mange mennesker rundt deg som sørger for at du og kroppen din har det bra både før, under og etter operasjonen :) Spør legen om alt du lurer på og spør gjerne meg også om det er noe. Lykke til med MR og inngrep! Jeg krysser fingrene for at alt går greit og at du kommer deg kjapt etter operasjonen! ;)

  23. Ann Kristin Risvaag sier:

    Hei damer!
    Ja, da har jeg endelig fått svar på va det er som muligens forårsaker sterke ryggsmerter, mye vondt i magen, vissent høyreben og høyre arm, samt en mage som ser ut som jeg er høygravid. (joda, det er nok endel fett der også) Myom på 18 cm. Jeg fikk svaret i dag og jeg er da i gang med å lese om temaet. Jeg ser her på bloggen at de fleste ikke er tilhenger av å fjerne livmoren. Hva er konsekvensen av å fjerne den? Og er det tilfeller der det ikke er annet valg? Jeg er 48 år, og skal natulig nok ikke ha flere barn. Men jeg er lite lysten på å rushe inn i overgangsaldren, selv om jeg står på første trappetrinn allerede. Je ger heller ikke særlig lysten på hormontabeletter for resten av mitt liv. Dette måtte min mor bruke, da hun fjernet sin livmor i omtrent samme alder som meg nå. Hun hadde kreft da, så hun måtte nok. Desverre døde mamma nylig ( kreft det og) , så jeg kan ikke spørre henne om dette. Veldig leit, siden hun nok hadde hatt endel råd og erfaringer å komme med. Som sagt, så er eg helt fersk i dette og aner ikke hva som vil være det beste.

    • caracal sier:

      Hei!
      Jeg er selv i mot å fjerne livmoren med mindre man er nødt og har dermed liten erfaring, men tanta mi hadde myom og valgte å fjerne livmoren. Jeg har ikke spurt henne ut men såvidt jeg har forstått er hun fornøyd med den avgjørelsen og har ikke hatt noen store problemer i ettertid. Jeg tror nok at i de fleste tilfeller finnes det andre alternativer, så lenge man snakker med en erfaren gynekolog/kirurg som kjenner godt til myomer og behandlingsmetoder. Om det er riktig valg å fjerne livmoren kommer nok mest an på hva man selv føler er greit. For noen er det en grei måte å bli kvitt problemet på, en gang for alle. For andre er det utenkelig å fjerne livmoren så lenge det ikke er kreft i den.
      Mitt myom var 16 cm på det største og fjerning av livmoren ble nevnt som beste behandling av omtrent alle legene. Etter å ha prøvd embolisering og Esmya-tabletter nærmest på ren trass, kom jeg endelig til en lege som mente det burde gå an å fjerne selve myomet uten å ta med livmoren i samme slengen. Det gikk veldig bra og hun klarte til og med å gjøre det ved hjelp av laparoskopi, så jeg slapp unna med tre små arr på magen og livmoren min i behold :)
      Jeg for min del er redd for prolaps av andre organer (blære og tarm), tidligere overgangsalder og risikoen ved å fjerne kilden til produksjon av prostaglandiner, som visstnok beskytter mot hjerte/kar-sykdom. Men andre fjerner livmoren uten å bekymre seg og sier de er storfornøyde. Det er jo slett ikke alle som får plager av å fjerne livmoren. Så her går det nok mest på hva du føler er greit ;) Jeg ønsker deg uansett lykke til med valg av behandling! :)

  24. Vinos sier:

    Hei!
    Jeg vet ikke om du er fortsatt aktiv på denne bloggen, men håper du er det og blir glad om du kan svare meg! Først vil jeg takke deg for denne flotte bloggen du har skrevet for jeg finner meg i samme situasjon hvor jeg ikke ønsker å fjerne livmoren. Lurte derfor på: hvilket sykehus var du på til behandling og navn på legen?? Tusen takk på forhånd!

    • caracal sier:

      Hei!
      Bloggen min er ikke så veldig aktiv lenger siden det er lite nytt på myom-fronten, men jeg får beskjed på mail når noen skriver kommentar så jeg følger med ;)
      Hyggelig å høre at du har utbytte av bloggen min! Jeg ble operert på Nordlandssykehuset av Dr. Stine Andreassen. At jeg kom i kontakt med henne var egentlig en kombinasjon av tilfeldigheter og flaks, da jeg var innom fire andre gynekologer og overleger på kvinneklinikken i forbindelse med kontroll og behandling av muskelknuten før jeg fikk time hos henne. Dette ble ordnet av sykehuset og var ikke noe jeg ba om selv. Men jeg anbefaler jo gjerne en lege som er så dyktig at hun klarer å fjerne en stor muskelknute laparoskopisk uten å samtidig fjerne livmoren! I tillegg opplevde jeg henne som hyggelig, ærlig og opptatt av både meg som pasient og hvilke muligheter vi hadde til å bli kvitt muskelknuten. Etter å ha vært i kontakt med leger som var veldig lite interessert i alternative behandlinger og hele tiden pushet på for å fjerne livmoren, var det en lettelse å komme til en lege som på eget initiativ foreslo å prøve Esmya-pillen. Den fungerte jo dessverre ikke på meg men jeg er likevel takknemlig for at hun i hvertfall var villig til å la meg prøve det. Det skal sies at hun også anbefalte å fjerne livmoren men var adskillig mer åpen for andre løsninger enn de andre legene jeg var i kontakt med.
      Lykke til videre i kampen mot muskelknutemonsteret! Håper du finner en løsning og får beholde livmoren! :)

  25. Zalco sier:

    Noen som har blitt gravid etter esmya kur? Evt hvor lang tid tok det?

  26. Bekymret sier:

    Hei. Jeg fant nettopp bloggen din og tusen, tusen takk for all info. Jeg er gravid nå og hadde tidlig ul hvor en muskelknute på 2×4 cm ble oppdaget. Jeg har aldri hatt det før og fikk beskjed om å ikke bekymre meg for den lå på utsiden og var liten. Men det var veldig nyttig for meg å lese om andre behandlinger i tilfelle dette blir aktuelt for meg. Takk for at du delte hvor du hadde operasjon (Nordlandsykehuset var det?).

  27. Marble sier:

    Hei, leste dette blogginnlegget nå da de nettopp har funnet en 8cm muskelknute i eggstokken min. Jeg er 26 år og ønsker meg barn i fremtiden. Skal lese meg gjennom bloggen din i håp om mer informajon, hjalp å vite at det er flere der ute. Takk for at du skrev dette

  28. Bea sier:

    Tusen takk for denne bloggen. Det er her jeg har funnet den beste informasjonen om myomer. Og takk til Nina og Ma for informasjon om operasjon i Danmark. Jeg har mistet all tro på legene her, og har nå bestilt forundersøkelse hos Olav Istre på Aleris i København. Er det noen som har vært der som kan anbefale hotell i nærheten?

  29. caracal sier:

    Hei Bea! Så hyggelig å høre at du har funnet info her! :) Vi får håpe noen har hotellerfaringer å dele med deg. Uansett lykke til med Danmark-tur. Håper du får den hjelpen du trenger! :)

  30. Bea sier:

    Tusen takk! Jeg reiser på søndag, og er veldig spent. Håper på positivt utfall av undersøkelsen da jeg har lest at kvinner som har større myomer enn meg har blitt operert. Likevel må jeg si at jeg er vettskremt etter den holdningen jeg har møtt her i Norge. Jeg diskuterte med legen på sykehuset her og spurte om hvorfor jeg ikke kunne tilbys fjerning av myomer, men fjerning av livmor. Til slutt svarte hun at om en fjernet alt, så var det jo slutt på problemet. Så håp om å få barn, mental og emosjonell helse, det er tydeligvis ikke prioritert. Jeg er mildt sagt rystet og skuffet.

    • caracal sier:

      Ikke rart du blir rystet, det er mye rart man får høre når man treffer leger i forbindelse med myomer… Jeg synes det ble litt komisk da den ene overlegen på gynekologisk avdeling, som stadig prøvde å overtale meg til å fjerne livmoren, advarte meg om at embolisering kunne gjøre meg steril… Ja, nå er det vel 100% sjanse for å bli steril av å fjerne livmora så det argumentet fungerte ikke helt. Tror ikke hun hadde tenkt så veldig nøye gjennom den argumentasjonen :P
      Hvordan gikk det i Danmark?

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.