Enda mer å syte over…
Jeg har ikke hørt noe fra gynekologen angående operasjon og sånn, men har nå gått på Provera i ti dager og tok siste pille på fredag. Jeg begynte å småblø allerede før siste pillen var tatt og i går kjentes livmora mi helt gåen ut. Øm og litt verkende, faktisk lignet smertene på en svakere utgave av smertene etter embolisering. Magen var en eneste stor gassballong og jeg følte meg som en oppblåst hval. I dag har jeg hatt irriterende store smerter nederst i magen og ut i endetarmen. Det kjentes ut som at smertene var intense luftsmerter som hovedsakelig kom fra tarmene/endetarmen men livmoren er også fremdeles øm å klemme på. På det verste har smertene vært så store at jeg ble uvel og nesten følte at jeg holdt på å besvime. Jeg prøvde å ligge, sitte, stå på alle fire, lene meg over møbler og sitte på do for å se om jeg fikk ut noe luft. Ingenting hjalp mens smertene sto på. Mer eller mindre hele dagen har gått med til å akke, uffe, stønne, klage høylytt og ha en intens trang til å bæljeskrike ut all min vrede. Det var vondt-vondt-VONDT! Blødningene er bittesmå så jeg er veldig spent på om jeg begynner å brakblø om noen dager og får noe som ligner en god (?) gammeldags mens.
Jeg har hatt sånne rare luftsmerter nederst i tarmen og ned i endetarmen før når jeg har hatt mensen, men aldri så sterke smerter som i dag. Har hørt at noen får magesmerter både under og etter Provera-kur men tror aldri jeg har hørt om noen som har hatt det så ille. Nå har jeg tatt 500 mg Paracet og 200 mg Ibux og smertene er så godt som borte. Får håpe det varer og at jeg slipper smertehelvete i natt. Heldigvis skal jeg ikke møte på jobb i morgen men jobbe hjemme, sånn i tilfelle mer smerter eller plutselige styrtblødninger.
Er det ikke det ene, så er det det andre… Merker jeg er litt sint på kroppen min for tiden. Den har i tillegg vært i ulage i det siste med øresus, trøtthet, pressfølelse på halsen (føler meg hoven og stram utenpå og en slags klumpfølelse inni halsen) og synsforstyrrelser (flere flytere i synsfeltet enn vanlig og lysflekker ala det man får etter å ha sett på lyskilder eller blitz). Hjernen min føles nesten ut som om den av og til kobler litt ut og jeg har lett for å miste konsentrasjonen og glemme ord. Det er mye jeg føler ikke stemmer og egentlig synes jeg dette har foregått lenge (i flere år) bare at det har forverret seg i det siste. Føler meg jo nesten som en hypokonder som løper ned legekontoret og sykehuset støtt og stadig. Er lei av at kroppen finner på så mye rart.
