Ei uke etter hjemkomst
Da har jeg straks vært hjemme med sykemelding i ei hel uke. Tiden går sabla fort når man suller rundt hjemme og prøver å kure seg frisk etter operasjon og andre kroppslige påkjenninger. Blodtrykket har begynt så smått å nærme seg akseptable verdier og jeg føler meg ikke lenger så varm i toppen. Pulsen har roet seg bittelitt men jeg synes fremdeles den er litt rask både i hvile og bevegelse, og jeg tåler lite før den øker. Bare det å spise får pulsen opp og da dunker den litt ekstra hardt også, noe som er litt slitsomt. Nesen er pottetett og øynene til tider knusktørre. Aner ikke om noe av dette kan relateres til medisinen men jeg skal høre med legen min. Tenker å dra innom legekontoret over helga for å måle blodtrykket der og da kan jeg jo be om å få en time eller liten samtale med legen om blodtrykk, medisin og sånn. Pusten min føles litt «tung», ikke som i andpusten men mer som at magen og halsen er tettere enn vanlig. Jeg føler ofte for å dra inn litt ekstra luft ved å sukke eller gjespe og jeg vet jo at det kan bli en uvane som ødelegger pusten og blir til en ond sirkel. Men som sagt, dette må jeg nok snakke med legen om.
Jeg har skiftet plaster på sårene to ganger og de ser fine ut. Det er jo tross alt bare fire små hull som er snørpet sammen med selvoppløselig tråd. Eneste bekymring er det såret som er i navelen. Der er det litt puss og ser kanskje litt rødt ut. Jeg har renset flere ganger med pyrisept og prøver å holde området luftig og tørt, noe som jo ikke er så lett når såret er inni navelen og magen min er litt stor. Innsiden av navelen får nesten aldri luft… Men også dette får jeg ta opp med legen. Når det gjelder smerter går det veldig bra! Har ikke tatt smertestillende denne uka og nå kjenner jeg bare svake ilinger og litt ømhet nedi livmorområdet av og til, og kun når jeg rører på meg. Jeg prøver nå å være mest mulig oppegående og prøver å pusle litt rundt i huset for å holde meg i aktivitet. Etterhvert håper jeg på noen turer bortover veien. Men jeg kjenner at kroppen ikke er helt restituert enda, da jeg blir litt lettere trøtt og sliten enn vanlig. Nesten så jeg vurderer å sove middagslur midt på dagen.
Ellers er det vel bare å vente på innkallelse til indremedisinsk avdeling, ny ultralyd av skjoldbruskkjertelen og etterhvert kontroll hos gynekolog etter operasjon (blir nok etter jul, i februar/mars kanskje). Forhåpentligvis går det kjapt å få innkallelsene. Jeg vil gjerne også ha en undersøkelse hos kardiolog siden jeg har såpass mye greier med høy puls og ekstraslag, så det kommer jeg til å be om når jeg møter fastlegen min. Er vi lei av leger og sykehus? Neeeida… Jeg får bare trøste meg med at jeg blir ganske grundig undersøkt. Det er snart bare hodet igjen som ikke er sjekket :P
Pussig det du sier om høy puls og mat. Jeg lærte på kurs at all mat fører til en betennelses reaksjon i blodet og dermed høyere puls, men at enkelte typer mat gjør det verre enn andre. Det er sukker og karbohydrater generelt samt mat som er mye stekt og mat som er røkt eller inneholder mye tilsetninger. Jeg testet ut på meg selv fordi pulsen dundrer ofte når jeg skal sove. Jeg sluttet med derfor med vanlige karbohydrater (stivelse som brød pasta potet ris m.m.) sukker frukt osv. Og nå har jeg helt fredelig puls og sover så mye bedre :-) men tar jeg en brødskive eller et knekkebrød eller litt havregryn eller et eple så flyr pulsen opp igjen med en gang…
Glemte å si at pulsen min også reagerer på melk. Så jeg er melkefri. Jeg drikker chiafrø blandet i vann, de inneholder store mengder kalsium m.m. Roer pulsen betraktelig :-)
Hei igjen! Jeg har også hørt det med høy puls etter enkelte typer mat og har prøvd å tenke gjennom hva jeg har spist når jeg får høy puls. For meg ser det ut som at brødmat/hvete er det som slår mest ut. Jeg kan spise ganske mye sukker (sjokolade, snop og brus) uten at pulsen øker så mye og merker ikke noe spesielt ved inntak av melk, men etter måltider med brødvarer og hvetebakst synes jeg veldig ofte at pulsen øker og dunker litt hardere enn normalt (kjenner det gjerne i halsen men kan også kjenne den helt ut i armer og bein). Jeg har til tider vurdert å sjekke meg for glutenintoleranse men nå er jeg midt oppi så mye annet av utredninger og kjenner ikke at jeg gidder mer nå med det første.